1. Visning. Det viktigste i mine øyne er det å gå på visning! Bilder og folk kan lyve, så jeg ville aldri stolt på å leie en leilighet i London som jeg bare har sett på internett. Det er mange som blir lurt, og jeg vil ikke være en av de. Derfor er det viktig å planlegge en visning, og ta en skikkelig titt på leiligheten du skal leie. Hvis du etter visningen har en litt dårlig følelse om leiligheten/ leiebyrået eller noe annet, ikke ta den! Stol på magefølelsen din, det er viktig.
2. Papirarbeid. Hvis du finner ut at du vil ha leiligheten etter visningen (slik som vi), er det gjerne en del "papirarbeid" du kan få gjort med en gang. Vi fikk først valget om hvilken leilighet vi ville ha av 2 (en med og en uten balkong osv.). Dette er selvfølgelig bare relevant hvis det er et stort leilighetskompleks som det vi var på, ikke i et hus med en leilighet. Etter valget, skrev vi under på to papirer. Et med kontaktinformasjon om oss selv, og et hvor det stod forklart hvor mye vi måtte betale (depositum osv.) og at dette var greit osv. I tillegg hadde vi med oss passene våre, noe som var veldig praktisk, for da kunne de ta kopi av de med en gang. Hvis ikke vi hadde hatt de med, kunne vi selvfølgelig sendt inn en kopi når vi kom hjem. I tillegg til kopi av pass ville de og ha en "proof of adress" som kunne bevise vår nåværende adresse i Norge. For å få tak i dette kontaktet vi folkeregisteret når vi kom hjem til Norge, og fikk en bostedsattest i posten i løpet av få dager.
3. Guarantor. Mange leiebyråer vil ikke ha studenter. Av de leiebyråene som leier ut til studenter, er det mange som krever 6-måneders betaling på forskudd. For å sleppe dette, bruker vi en guarantor. Vi hadde aldri hørt om dette før visningen, og slik "eiendomsmegleren vår" forklarte var det ikke så vanlig, men vi kunne bruke det. Slik det fungerer har du en person (for eksempel en far eller mor) som skrives opp som en garanti på leiligheten. Hvis vi, som studenter, da ikke klarer å betale leien vår, skal den personen betale til landlorden for oss. Det blir bare som en garanti på at landlorden får pengene sine. Det er veldig greit, og jeg anbefaler dere å bruke det hvis dere får lov. Det er nemlig veldig vanlig at de krever at guarantoren må være en person som er bosatt i/ har en adresse i England. Vi var heldige med at de ikke krevde dette!
4. Reference. Noe av det vi ikke forventet i prosessen var "referencingen". Utleiebyrået vi leier oss brukte et annet byrå som skulle ta seg av dette. Det er egentlig bare en del skjemaer med kontaktinformasjon osv. vi skulle fylle ut på nettet, men det endte med en del mailer og telefonsamtaler. Dette var både fordi vi ikke fikk skjemaene på mail/ fikk feil (husk at dere må ha internasjonal!) og måtte gjøre det flere ganger osv. Dette måtte også guarantoren vår fylle ut, og de ringte han også flere ganger, så vær forberedt på dette! Jeg vet selvfølgelig ikke om det er vanlig at det er slikt, men det ble i hvert fall litt stress for oss, siden det var et "mellomledd", et ekstra byrå i tillegg til det vi leier oss.
5. Kontrakt og betaling. Når all refencingen gikk gjennom, landlorden hadde godkjent oss og alt sånn, var det endelig tid for det siste; kontrakt og betaling. Vi fikk kontrakten (på 20 sider) sendt på mail, og dermed måtte vi printe den ut, skrive under, scanne inn alle sidene igjen og sende det på mail. Dette tok selvfølgelig litt tid, og i tillegg når vi måtte gjøre det to ganger var det litt kjipt. Men, det var deilig når vi endelig fikk det sendt inn og alt var godkjent! Da var det bare betalingen igjen, depositum og selve leien osv. Nå er det eneste som gjenstår å reise ned og hente nøkkelen til leiligheten vår!
Part 2 of my "Renting an apartment in London" guide. The steps after visiting a showing; paperwork, using a guarantor, the reference process and signing the contract and of course, paying the deposit and rent. After a month of this stress, the apartment is finally ours, and all we have left is to pick up our key.
No comments:
Post a Comment